--- denne artikkelen er ikke i bruk ---- Endringer i vår praksis med innkreving av salær etter en

I tillegg til våre eiere forestår vi innfordring av krav for Gjøvik og Omegn Boligbyggelag, Haugesund Boligbyggelag, Kongsvinger og Omegns Boligbyggelag og Oslo og Omegn Boligforvaltning AS.

Vi har konsesjon for ervervsmessig inndriving av forfalte pengekrav for andre, og er underlagt tilsyn fra Finanstilsynet. Vår virksomhet reguleres hovedsakelig av Lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) med tilhørende forskrifter (utenrettslig innfordring) og Lov om tvangsfullbyrdelse (tvangsloven) med tilhørende forskrifter (rettslig innfordring).

Någjeldende inkassolov trådte i kraft i 1989, og tvangsloven trådte i kraft i 1993. Lovgivning som gir sikkerhet for oppgjør for leverte varer og tjenester, er en helt avgjørende forutsetning for at omsetningslivet skal fungere. Det er i dag umulig å tenke seg et samfunn hvor alle varer og tjenester måtte betales forskuddsvis eller ved levering. Kredittbasert salg og etterskuddsvis betaling forenkler hverdagen for alle, og er helt avgjørende for et effektivt samfunn. Levering av strøm, mobilabonnementer, bompengepasseringer, husleie og felleskostnader i boligselskaper er noen eksempler på tjenester som ikke kunne fungere uten et effektivt system for innfordring av forfalte pengekrav. Reglene om inkasso og muligheten for å inndrive krav gjennom namsmyndighetene er avgjørende for at slike leveranser kan skje
uten at kreditor må betinge seg et betydelig påslag for å dekke risikoen for  betalingsmislighold. Dette kommer oss alle til gode i form av lavere kostander og derigjennom lavere priser på sluttleveransen.

Lovgivningen bygger på at prinsipp om at det er skyldneren som skal dekke nødvendige kostnader ved innfordringen. Lovgiver har bestemt at det er den som misligholder en forpliktelse som skal dekke kreditors kostnader ved å varsle om mislighold og innfordre kravet. 

Inkassobransjen har vært gjennom betydelige endringer i tiden etter at dagens inkassolov ble vedtatt, og også etter forrige revisjon av inkassoforskriften hvor maksimale satser for gebyrer og salærer bestemmes.
Regjeringen nedsatte derfor i oktober 2018 en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å se på nærmere angitte problemstillinger knyttet til inkassoloven. En av problemstillingene som skulle vurderes var:
«Arbeidsgruppen skal se nærmere på reglene om dekning av kostnader ved utenrettslig inndriving i inkassoloven og inkassoforskriften, og eventuelt foreslå endringer i disse. Arbeidsgruppen skal blant annet vurdere om maksimalsatsene ved utenrettslig inndriving fungerer etter sin hensikt, og se nærmere på nødvendighetskravet. Arbeidsgruppen skal også se på utformingen av reglene kan gjøres enklere».

Arbeidsgruppen leverte sin rapport den 27.01.2020. Rapporten kan dere lese her:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/gjennomgaelse-av-narmere-angitte-problemstillinger-om-inkassoloven/id2687939/.

Rapporten ble sendt ut på høring i mars 2020, med frist for å gi høringssvar i september 2020. Rapporten foreslår en rekke endringer i inkassoloven, deriblant foreslås et nytt system for beregning av inkassosalærer. Forslaget inneholder såpass omfattende endringer, at det er forventet at lovarbeidet vil ta forholdsvis lang tid. Ny lov forventes å tre i kraft tidligst i 2022.

Da det ble avklart at lovarbeidet ville ta noe tid, bestemte Justis- og  eredskapsdepartementet seg for å gjøre en rekke endringer i inkassoforskriften, forskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse og i tvisteloven, uavhengig av lovarbeidet. Formålet med disse endringene var å redusere saksøktes maksimale ansvar for omkostninger i inkassosaker, saker etter tvangsloven og ved forliksklager.
Endringene i inkassoforskriften trådte i kraft den 01.10.2020 (for krav som forfalt etter 01.10), mens de øvrige endringene trer i kraft den 01.02.2021. Her er en lenke til den nye inkassoforskriften, hvor nye satser for gebyrer og salærer fremgår: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1989-07-14-562?q=inkassoforskriften. Og her er en lenke til ny forskrift om saksøktes ansvar for kostnader ved tvangsfullbyrdelse: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-10-23-2120.

De vedtatte endringene innebærer en betydelig inntektsreduksjon for inkassobransjen. Effekten vil være ulik for det enkelte selskap, ut fra hvilken type krav det gjelder og størrelsen på kravene. For Klare Inkasso AS har vi beregnet at endringene vil medføre at våre inntekter reduseres med om lag 30 % (målt mot 2019-tall).

Våre tiltak

Klare Inkasso AS har siden høsten 2018 arbeidet med å tilpasse oss en ny virkelighet og lagt til grunn at dette ville medføre merkbare endringer for oss. Vi iverksatte umiddelbart et arbeid med å se på ulike måter å kompensere et forventet inntektsbortfall på. Vi har i dette arbeidet blant annet gjort endringer i måten vi arbeider på, og vi har intensivert arbeidet med automatisering og robotisering av arbeidsoppgaver.
Målet med dette arbeidet er å bedre vår lønnsomhet ved at vi kan håndterere større saksmengde med relativt sett mindre ressurser.

Som en del av dette arbeidet har vi også gjennomgått vår praksis med hensyn til innkreving av påløpte inkassoomkostninger. Fra oppstartsårene har vi hatt en forholdsvis romslig praksis med hensyn til annullering av påløpte salærer.

Videre tilsier reduksjonen i de beløp som kan kreves dekket av skyldneren ved inkasso og
tvangsfullbyrdelse, at det blir mindre rom for rimelighetsbetraktninger i enkeltsaker. Det bærende prinsippet må være at den misligholder er nærmest til å bære konsekvensene av misligholdet.

På denne bakgrunnen har styret vårt vedtatt en innstramming av vår salærpraksis. Dette innebærer at vi vil innrette vår praksis på følgende måte med virkning fra 1.1.2021.

Alle salærer som er rettmessig påløp, skal som den store hovedregelen dekkes av skyldneren. Dersom det skal avvikes fra dette, må det være den som beslutter ettergivelse av rimelighetsgrunner som dekker påløpte kostnader i saken. I noen tilfelle vil dette være oss, og i andre tilfeller kan dette være boligselskapet eller boligbyggelaget.

I saker hvor det oppstår feil som medfører at omkostninger ikke kan kreves dekket av skyldner, må prinsippet være at den som har ansvaret for den eller de hendelser som medfører feilen skal dekke omkostningene. Det innebærer at vi bærer ansvaret for feil som begås av oss og våre leverandører, mens boligselskapene og BBL’ene på tilsvarende måte bærer ansvaret for hendelser som skyldes dem eller deres leverandører.

Innfordringsprosessen må være den samme uavhengig av om restansen består av hovedstol eller består av bare omkostninger og renter. Dette for å ivareta hensynet til likbehandling av boligeierne. Det kan ikke være slik at boligselskapene eller Klare skal dekke omkostningene for de som velger å betale opprinnelig faktura i stedet for mottatt varsle, for å unndra seg betaling av omkostninger.

Påløpte omkostninger for medeiere, skal følge samme innfordringsløp som for hovedeier. Medeier varsles om sitt ansvar senest ved utsendelse av krav, og det vil bli iverksatt inkasso mot alle medeiere ved mislighold.

Det må settes en lik nedre grense for hvilke krav som skal følges opp med rettslig innfordring ved mislighold. Mindre krav – under tilsvarende et rettsgebyr/3 måneders felleskostnader – følges opp med begjæring om utlegg. Denne grensen bør ligge på kr 150. Likevel slik at krav under kr 150, vil bli tatt med dersom det senere åpnes nye inkassosaker mot samme skyldner.

Alle vedtatte tiltak forutsettes iverksatt senest med virkning fra 01.01.2021.

Med vennlig hilsen 

Kristian Undli Ole, administrerende direktør

Morten Husmo, advokat